Fremtidens radiologi

Tone Hovda, PhD-student i VV, og Professor Solveig Hofvind, leder av mammografi screeningprogrammet i Kreftregisteret.

Kunstig intelligens og smarte maskiner kan forbedre bildediagnostikken.

Torsdag og fredag forrige uke (30.8-1.9.18) var over 100 radiologer, radiografer og medisinske fysikere som jobber med mammografi samlet til konferanse i Drammen. Møtet var arrangert av Brystdiagnostisk Senter i Vestre Viken og Kreftregisteret.

Smarte maskiner som lærer seg hvordan brystkreft ser ut på et mammografibilde kan gjøre fremtidens diagnostisering lettere og mer nøyaktig, sa Professor Nico Karssemeijer fra Radboud University Nijmegen i sin presentasjon. Foto: Gunhild Mangerud

Det er verdifullt å vurdere mammografisk bildekvalitet sett fra ulike ståsteder. Et møte som dette legger til rette for diskusjon og læring for radiologer, radiografer og fysikere, sier initiativtaker for møtet, radiolog og PhD-student Tone Hovda fra Vestre Viken.

Smarte maskiner

Ved siden av bildekvalitetens betydning for diagnostikk hadde konferansen et stort fokus på kunstig intelligens og maskinlæring. Professor Nico Karssemeijer fra Radboud University Nijmegen og forsker Line Eikvil fra Norsk Regnesentral fortalte begge om hvordan smarte maskiner som lærer seg å gjenkjenne spesielle trekk på mammografibilder kan bidra til å gjøre brystkreftdiagnostikk bedre. Mange av deltagerne på konferansen bidro til diskusjonen om hvilken plass dette kan få i mammografiscreening i fremtiden.

Bakgrunn for konferansen

Konferansen har sitt utspring i en stor nasjonal studie av over 2000 mammografiundersøkelser, i regi av Kreftregisteret og radiolog Tone Hovda. Målet med prosjektet var å undersøke hvor stor andel av brystkrefttilfellene i screeningprogrammet som kunne vært oppdaget tidligere, og å avdekke mammografiske kjennetegn ved disse, slik at radiologene i fremtiden kan redusere andelen oversette krefttilfeller. I kjølvannet av dette prosjektet er det planlagt flere nye prosjekter, blant annet med fokus på bildekvalitetens betydning for diagnostikk av brystkreft.

Professor Nico Karssemeijer fra Radboud University Nijmegen i diskusjon med Tone Hovda fra Vestre Viken og Solveig Hofvind, leder av mammografi screeningprogrammet fra Kreftregisteret. Foto: Gunhild Mangerud

Maskinlæring i Vestre Viken

I høst starter Kreftregisteret og Norsk Regnesentral opp et stort prosjekt om maskinlæring og Big Data i mammografiscreening, der flere av landets brystdiagnostiske sentre, inkludert Vestre Viken, skal bidra med bilder og radiologkompetanse. Målet er at radiologer, radiografer og fysikere i fremtiden skal kunne «samarbeide» med smarte maskiner som gjør arbeidet med å diagnostisere kvinner med brystkreft enda bedre.