Utprøvning av behandling med bevacizumab (Avastin®) i kombinasjon med cellegift eller hormonbehandling før kirurgisk behandling av brystkreft.
Kreftsvulster er avhengig av blodforsyning for å vokse. Bevacizumab binder og fjerner en av faktorene (VEGF) som skilles ut fra kreftcellene og stimulerervekst av blodkar, og kan derfor hindre at blodkar vokser inn i svulstvevet og gir svulsten ernæring. Slik behandling kan også gjøre blodkarene i svulsten mer normale, slik at cellegiftbehandlingen lettere kan nå fram til kreftcellene. Bevacizumab er godkjent i Norge for behandling av brystkreft (med spredning), men benyttes lite, da en ikke har kunnskap om hvilke pasienter som kan a nytte av behandlingen. Vi ønsker å undersøke om dette gir en bedre effekt enn behandling med kjemoterapi eller hormonbehandling alene, og hvordan dette påvirker kreftcellene.
Studien er en åpen, randomisert, kontrollert fase II studie der det ble inkludert 150 pasienter med nydiagnostisert brystkreft med svulster med diameter 2.5 cm eller større. Behandlende lege avgjorde om den enkelte pasienten fikk cellegift eller hormonbehandling, og pasientene ble i tillegg til denne standardbehandlingen trukket til å få bevacizumab eller ingen tilleggsbehandling. Pasientene ble behandlet i totalt 24 uker før operasjon, med oppfølging i 10 år henhold til retningslinjer.
Målinger av svulsten ble gjort ved hjelp ultralyd, mammografi og avanserte MR undersøkelser, før behandlingsstart, etter 12 ukers behandling og umiddelbart før operasjon for å måle effekten av behandlingen. På vanlig måte ble sikkerhet av behandlingen vurdert. Det ble tatt vevsprøver før, under og etter behandling for molekylære analyse av kreftsvulsten. Vi undersøkte hvordan behandlingen påvirker endringer i uttrykk av gener (mRNA/miRNA ekspresjon), endringer i signaler i svulsten (protein kinase ekspresjon, og proteinekspresjon). Det ble også bli tatt blodprøver til SNP analyser og til genekspresjonsanalyser i blod før under og etter behandling. For å undersøke om kreftceller har løsrevet seg fra kreftsvulsten i brystet og gått inn i blodbanen, ble det tatt blodprøver før, under og etter behandling, og for de pasientene som gav sitt samtykke til ekstra benmargsprøver, ble dette tatt før og etter behandling for å undersøke om kreftceller har slått seg ned i benmargen.
Hovedformålet med studien er å undersøke om detaljerte molekylære analyseresultater (som beskrevet over), og resultat av avanserte MR undersøkelser kan benyttes til å forklare hva som skjer i svulstvevet når behandlingen har effekt, og dermed forutsi hvilke pasienter som har nytte av slik behandling og hvordan behandlingen påvirker kreftcellene.
Prosjektleder: Olav Engebråten, Oslo Universitetssykehus.
