Selv om mammografiscreening har vært vellykket, så er det fortsatt utfordringer innen radiologisk tolkning av mammografibilder (MX) med tett brystvev. Høy mammografisk tetthet maskerer svulster og reduserer sensitiviteten ved mammografi. Studier viser at kvinner med mammografisk tette bryst har en høyere risiko for å få diagnostisert intervallkreft enn kvinner med fettrike bryst, og at intervallkreft ofte er mer aggressiv og hurtigvoksende enn screeningoppdaget brystkreft. For å forbedre radiologisk tolkning av tette bryst, har en i senere år kombinert ultralyd (UL) til MX. Denne kombinasjonen har ytterligere økt sensitiviteten for å oppdage patologi i tette bryst fra 48% (MX) til 78% (MX+UL). For å detektere patologi i den resterende patologien er flere modaliteter utviklet, deriblant kontrastmammografi. Selv om UL gir ekstra informasjon i tillegg til MX, har UL utfordringer som brukeravhengighet og reproduserbarhet. På bakgrunn av utfordringer med radiologisk diagnostisering av mammografisk tetthet og utfordringer koblet til UL som tilleggsundersøkelse, åpnet Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) for å ta i bruk CEDM som ett ledd i utredningen av brystkreft. I oktober 2011 startet Brystdiagnostisk senter (BDS) ved Helse Stavanger HF opp med en forbedret mammografimetode der røntgenkontrast og digital bildeteknikk øker mulighetene til å detektere lesjoner i brystet. BDS ved Helse Stavanger HF var de første i Norden til å ta denne metoden i buk. Siden den gang har noen flere sentre fått CEDM, men fremdeles er det en relativt lite brukt diagnostisk metode. Nå vil vi undersøke om bruken av CEDM har bedret radiologisk diagnostisering av brystkreft. Vi håper å finne svar på følgende hypoteser:
Hypotese 1:
CEDM har tilsvarende eller bedre diagnostisk nøyaktighet, sammenlignet med konvensjonell mammografi (MX) og ultralyd (UL) ved funn i brystet.
- Å undersøke om det er funnet patologiske forandringer på ultralyd etter en negativ CEDM.
- Å undersøke om pasienter med mye hormonell oppladning i brystvevet ved CEDM har uventet patologiske funn med UL.
- Å undersøke pasienter med kjent brystkreft. Gir oppladning med CEDM de samme patologiske funn/resultater som UL. Er det mer/mindre eller samme patologiske funn?
Hypotese 2:
CEDM har høyere sensitivitet og spesifisitet for å oppdage DCIS sammenlignet med MX.
Hypotese 3:
Bruk av CEDM er ressurssparende for samfunnet gjennom kortere og mer smidig utredningsforløp hos kvinner som er tilbakekalt til etterundersøkelse.
Contrast Enhanced Digital Mammography (CEDM) gjør brystsvulster mer synlige under mammografiundersøkelsen. Illustrasjonen er laget av Siri Fagerheim, Emiel Janssen and Håvard Søiland.
Prosjektleder: Siri Fagerheim, Stavanger Universitetssykehus, siri.fagerheim(a)sus.no.
