Kvinner og Kreft-studien er en landsdekkende befolkningsundersøkelse, med en mer enn 30 år lang historie innen brystkreftforskning. Studien ledes fra Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Norges Arktiske Universitet. Målet med studien er å bidra til forebygging, altså hindre at sykdom oppstår. Epidemiologien som fagfelt kartlegger forekomst av og årsaker til sykdom, men forebygging gjøres best om vi også kjenner hvilke mekanismer i kroppen som påvirkes av livet vi lever. Derfor har vi de seineste 15 årene også inkludert forskning på sykdomsmekanismer i Kvinner og Kreft-studien.
I dag er det tre vitenskapelig ansatte, en post.doc., fem PhD-studenter og like mange masterstudenter, som jobber hovedsakelig med brystkreftprosjekter, i tillegg til nasjonale og internasjonale partnere som benytter våre data.
Dagens forskere i studien høster fra et rikt datamateriale med en lang historie. Det hele starta i 1991, da professor Eiliv Lund begynte den første innsamlinga til det som skulle bli den nasjonale Kvinner og Kreft-studien. Det opprinnelige formålet var å studere om bruk av p-piller, som hadde blitt introdusert omtrent 20 år tidligere, hadde betydning for risiko for brystkreft. Siden da har studien vokst, og den inkluderer i dag 172 000 deltagende kvinner som har besvart omfattende spørreskjema opptil fire ganger, en biobank med blodprøver fra 50 000 av deltakerne, kobling til nasjonale registre, og en forskningsgruppe på mer enn 40 personer. De fleste forskningsprosjektene i gruppa dreier seg om ulike kreftformer, men andre sykdommer er også under lupen.
Den ene av våre hovedtilnærminger til brystkreft kalles systemepidemiologi. Her kombinerer vi data fra spørreskjema og nasjonale registre, med molekylære analyser fra blodprøver eller tumor og, ikke minst, klinisk informasjon om pasienten, tumor, og behandlingsforløp. Denne tilnærmingen lar oss undersøke kompleksiteten i kreftutvikling, tidsaspektet for utvikling av sykdommen, og påvirkning fra livsstil og livsstilsendringer. Det andre hovedfeltet hvor vi har pågående aktivitet, er betydningen av ulike risikofaktorer i forhold til risiko for å utvikle brystkreft, slik som kvinners reproduktive historie. Dette inkluderer den samlede påvirkningen fra barnetall, bruk av p-piller og hormonterapi, og menstruasjonshistorie. Andre livsstilsfaktorer undersøkes også, for eksempel betydningen av aktiv og passiv røyking, som i dag ikke er etablerte risikofaktorer for brystkreft. Informasjon om Kvinner og Kreft-studien finnes på Kvinner og kreft | UiT.
Kvinner og Kreft-studien har mottatt spørreskjema og blodprøver fra 50 000 norske kvinner. Disse er vårt grunnlag for å skape ny kunnskap om brystkreft.
Blodprøver krever spesialbehandling for å bevare sin verdi for forskerne over tid. Disse prøvene er lagret i ultrafrysere som holder minus 70 grader.
