Forskningsgruppe for RNA og molekylær patologi (RAMP)

RNA-gruppa på forskningsgruppe for RNA og molekylær patologi (RAMP), UiT Norges arktiske universitet, forsker på lange ikke-kodende RNA (lncRNA) molekyler som er unormalt uttrykt i brystkreft. Gruppa ledes av førsteamanuensis Maria Perander.

Forskningsgruppe for RNA og molekylær patologi (RAMP) ved UiT – Norges arktiske universitet

I våre studier kombinerer vi analyser av pasientprøver med eksperimentell grunnforskning i laboratoriet. Vi er spesielt interessert i et lncRNA som heter NEAT1 som sammen med bestemte proteiner danner strukturer i cellekjerna kalt paraspekler. Nivået av NEAT1 og paraspekler er ofte unormalt høyt i brystkreftceller. Vår hypotese er at dette gjør kreftcellene mer resistente mot terapi. Vi tror derfor at NEAT1 og paraspekler kan være velegnete mål for framtidig kreftbehandling.

Paraspekler er strukturer i cellekjernen som dannes av NEAT1 og bestemte proteiner

Tumorbiologisk forskningsgruppe

I Tumorbiologisk forskningsgruppe, (https://uit.no/research/tumorbiologyresearchgroup) ved UiT Norges arktiske universitetet, ønsker vi å forstå hvordan brystkreftceller og celler i lymfeknutene «snakker» sammen. Dette gjør vi for å finne nye strategier for å hindre spredning av brystkreft.

Første steg i spredning av brystkreft skjer via lymfeknutene. Hele 13 % av brystkreftpasienter i Norge har spredning til lymfeknutene, og disse pasientene har større sannsynlighet for spredning til andre organer i kroppen samt større sannsynlighet for å få tilbakefall. Dessverre er rollen til lymfeknutene understudert, og de mulige konsekvensene av interaksjonen mellom brystkreftceller og lymfeknutene er ikke kjent.   

Bioinformatikk er et viktig verktøy i tumorbiologisk forskningsgruppe

I vår forskning går vi i dybden på hvilke endringer som skjer i brystkreftcellene når de møter mikromiljøet i lymfeknutene. Vi studerer endringene som skjer i brystkreftcellene når de kommer inn i lymfeknutene, og om disse endringene kan bidra til å øke sannsynligheten for at pasienters brystkreft spres til andre organer. Ved bruk av avanserte metoder, hvor vi leser genuttrykket til hver enkelt celle fra brystkreftpasientene, kalt enkeltcellesekvensering, og ved bruk av bioinformatikk, forsøker vi å sette all dataen vi samler inn i en sammenheng.

Vår ambisjon med forskningen er at ved å frembringe ny kunnskap om «samtalene» som kreftcellene har med cellene i lymfeknutene, vil vi kunne foreslå nye behandlingsformer som kan forhindre denne «samtalen» og dermed minke sannsynligheten for spredning.

Prosjektet ledes av Forsker Erik Knutsen

Tumorbiologisk forskningsgruppe ved UiT – Norges arktiske universitet