Oslo1-studien: Betydningen av tidligspredning til blod og benmarg

En bedre behandling av pasienter med brystkreft er avhengig av en forbedret klassifisering av den enkelte pasients risiko for å ha minimal restsykdom i kroppen etter gjennomføringen av primærbehandingen. Hensikten med Oslo1 studien er å identifisere pasienter med meget lav risiko for fremtidige metastaser, for å redusere overbehandling ved tidlig brystkreft. Dessuten er målsetningen å bedre identifisering av høyrisikopasienter som ikke drar nytte av standard adjuvant systemisk behandling, men som trenger å prøve ut alternative behandlingsstrategier. Prosjektet har til hensikt å nærme seg disse målsetninger ved – detaljerte molekylære primærtumoranalyser for å avdekke klinisk relevante svulstkarakteristika – og påvisning av enkeltstående kreftceller i blod (CTC) eller benmarg (DTC) med detaljerte analyser og karakterisering av disse cellene (etter aCGH, FISH, immunfluorescens, enkeltcelle- sekvensering), – fra pasienter inkludert i Oslo1 studien. Studien inkluderte 920 brystkreftpasienter, og det foreligger meget lang oppfølgningstid, slik at analysene som undersøkes kan sammenholdes med overlevelse.  Svært mange resultater har blitt publisert fra Oslo1 studien, og det pågår fremdeles mye analyser og forskningsarbeid knyttet til denne studien.

Immunohistofargede tumorceller (i rødt) fra benmarg. Naume et al, ClinCancerRes, 10:3091, 2004.

Utvalgte artikler: 

Prosjektleder: Bjørn Naume, Oslo Universitetssykehus. Epost: bna(at)ous-hf.no.