Brystkreft er en kompleks sykdom som kan deles inn i flere undergrupper med ulik genetisk profil. For å forske på brystkreft kan man benytte såkalte forskningsmodeller. Det kan være for eksempel spesifikke cellelinjer som dyrkes i et flytende medium. Ved å utsette cellene for ulike medikamenter, kan man observere cellenes respons. En utfordring ved bruk av slike cellelinjer i brystkreftforskning er at de ikke gjenspeiler kompleksiteten av sykdommen. Responsen på medikamenter kan variere blant de ulike undergruppene av brystkreft.
Et alternativ til cellelinjer er dyremodeller, hvor variasjonen av brystkreftsykdommen gjenspeiles godt. Noen av ulempene med slike dyremodeller er at de krever mye arbeid og man må ta stilling til ulike etiske problemstillinger.
Organoider – en god etterligning av en pasient sin tumor?
3D organoider har blitt introdusert som en mellomting mellom cellelinjer og dyremodeller. Ved å ta utgangspunkt i en pasients egne celler, kan små strukturer av vev dyrkes på laboratoriet. Et slikt organoid etterligner celletypene i pasientens tumor og gjenspeiler hierarkiet mellom de ulike cellene. Ved å observere hvordan et organoid responderer på et medikament, håper man å benytte dette til å kunne forutsi hvordan akkurat denne pasienten responderer på medikamentet.
Brystkreftforsker David Kunke ved Oslo Universitetssykehus, benytter slike organoider i sin forskning. Målet med forskningsprosjektet hans er å lettere kunne forutsi når brystkreftsykdommen bryter ut. Dette ønsker han videre å utnytte for å forbedre forebyggingen av sykdommen.
