Har du tenkt på hvordan huden lukker seg etter du har fått et sår i fingeren? Når vi skader oss blir det sendt ut masse «kravlesignaler» til cellene rundt såret. Dette lar dem krype bort og lukke det. I kreft blir disse kravlesignalene misbrukt slik at kreftcellene kan kravle til andre deler av kroppen og lage nye svulster langt unna der kreften startet.
I vårt prosjekt gir vi kravlesignaler til kreftceller i skål og bruker mikroskopering til å studere hvordan de lærer seg å kravle. Ved å bruke posisjonstracking kan vi lage oversikt og statistikk på oppførselen til hver enkeltcelle. I tillegg til å studere cellene vil vi gjerne se på måter å stoppe dem fra å spre seg. Dette gjør vi ved å måle både hvordan de bruker genene sine og hvordan de endrer sammensetningen av stoffer i cellen. Vi prøver å forstå samspillet mellom gener og stoffer i kreftcellene slik at vi kan finne måter å sabotere det på.
Dermed kan vi hindre cellene fra å lære seg å kravle og spre seg. Og med statistikk fra posisjonstrackingen kan vi vurdere hvilken sabotasjemetode som fungerer best til å hindre spredning.
PhD-student Ellen Marie Botne Quinsgaard, Hovedveileder Siver Andreas Moestue og Medveileder Mónica Suárez Korsnes
