Hva gjør at noen celler utvikler seg til kreft mens andre ikke gjør det? Og hvorfor utvikler disse kreftcellene seg ulikt fra person til person? Kreftforsker og gen-detektiv Therese Sørlie leder an i jakten på svaret på disse kreftgåtene.
Sørlie, opprinnelig biokjemiker med en litt over gjennomsnittet interesse for genetikk, startet sin forskerkarriere ved en tilfeldighet. Ungdommelig eventyrlyst og et forlokkende stipend gjorde at nyutdannede Sørlie pakket kofferten og reiste til International Agency for Research on Cancer (IARC) i Lyon, Frankrike i 1993. Der jobbet hun med å kartlegge molekylære endringer i svulster hos menn med blærekreft som jobbet i fargestoffindustrien.
– Jeg var i utgangspunktet ikke så interessert i kreft; mitt fokus var molekylærbiologi og genetikk. Men arbeidet på IARC var interessante saker! Det var kult å oppdage at det er en kobling mellom genetikk og utvikling av kreft; alt handler jo i bunn og grunn om genetikk. Oppholdet i Frankrike gjorde at jeg satt igjen med en mengde spørsmål – noen har jeg senere funnet svaret på, andre jobber jeg fortsatt med, sier Sørlie.
Verdenskjent mentor
Under oppholdet i Frankrike møtte Sørlie Anne-Lise Børresen Dale, en av verdens ledende forskere på brystkreft. Kontakten mellom de to gjorde at Sørlies interesse for å finne sammenhengen mellom genetikk og utvikling av brystkreft ble tent. Sørlie begynte å jobbe i Børresen Dales team på Radiumhosptialet, og kursen for en lang og produktiv forskerkarriere var staket ut.
– Jeg har jobbet mye med å finne ut hva det er som gjør at kreft blir kreft, og for finne måter å klassifisere ulike krefttyper på. Forskergruppen jeg har jobbet i ved Radiumhospitalet har vært med å slå fast at det er mange ulike typer brystkreft, avhengig av hvordan kreften oppstår og hvilker gener som er påvirket, sier Sørlie.
Ble pionér selv
Allerede i doktorgradsarbeidet sitt på slutten av 90-tallet var Sørlie en pionér på genkartlegging av svulster. Oppmuntret av sin mentor Børresen Dale, og med kofferten full av vevsprøver, dro Sørlie til Stanford University i California for å forske videre. Hun tok såsin doktorgrad på genkartlegging av kreftsvulster. Denne forskningen har fått direkte konsekvenser for hvordan brystkreft senere har blitt diagnostisert, klassifisert og deretter behandlet. Molekylær profilering av tidlig oppdagede svulster legger nå til rette for individuell behandling. Ved Oslo universitetssykehus har Sørlie siden 2012 ledet sin egen forskningsgruppe ved Radiumhospitalet, og er med i et OUS-basert prosjekt som setter denne kunnskapen ut i klinisk praksis.
Forhindre overbehandling
Tidligere ble alle typer brystkreft behandlet tilnærmet likt. Det ble gjort store kirurgiske inngrep, og sykehusene fulgte opp med både cellegiftbehandling og stråling. For mange pasienter ble behandlingen en større belastning enn selve kreftsykdommen, og mange ble sannsynligvis overbehandlet.
– Vi fant ut at ulike brystkreftformer kan og bør behandles ulikt. Når legene vet hvilken av de distinkte molekylære undergruppene av brystkreft pasienten har, kan de i større grad tilpasse behandling til hver enkelt pasient. I noen tilfeller er kreften så saktevoksende og lite truende at pasienten ikke trenger behandling, i alle fall ikke på et tidlig stadium. Enkelte andre brystkreftformer lar seg behandle med cellegift eller stråling, eller en kombinasjon av disse. Det er ikke alltid nødvendig med store operasjoner, og fullstendig fjerning av brystet unngås nå i de fleste tilfeller.
-Jeg har i flere år vært med i den OUS-ledete EMIT-studien (Establishment of Molecular profiling for Individual Treatment decisions in Early Breast Cancer), hvor vi nå tar videre det grunnleggende arbeidet som ble gjort på molekylær klassifisering av svulster for mer enn 15 år siden. Vi vil snart sette i gang kliniske studier på nasjonalt plan for å evaluere gevinsten av nettopp denne klassifiseringen , sier Sørlie.
– Likeså viktig som å finne riktig behandling for dem som trenger det, er det å begrense behandling der det er mulig. På den måten slipper mange pasienter unødige lidelser, og sykehusene kan brukes sine begrensede ressurser på de pasientene som virkelig trenger det, sier Sørlie.
Ønsker bedre finansieringsordning
Sørlie, som leder en egen forskergruppe på OUS Radiumhospitalet, er fortsatt sterkt engasjert i brystkreftforskning, selv om administrative oppgaver tar mer og mer tid..
– Jeg kan savne det å gå rundt i hvit frakk og virkelig ha forskningsmateriellet i hendene, sier Sørlie, som blir svært engasjert når vi kommer inn på temaet finansiering.
– For å forske må man ha penger, men for å få penger må man vise til forskningsresultater. Dette er det evige dilemmaet til forskere. Kortsiktig finansiering fra mange ulike kilder gjør at det blir ustabilt for forskerne og vanskelig å planlegge større prosjekter. Vi står på likevel, og søker om penger fra alle mulige kilder – både store og små, sier Sørlie.
Fokuset nå
-Fokuset i forskningsgruppen er fortsatt å forstå bedre hvordan brystkreft utvikles. Blant annet er vi interessert i å finne hvilke celletyper de forskjellinge molekylære undergruppene har opphav i og hvilke fundamentale endringer er det som finner sted som kan gjøre at brystkreft utvikles i ulike retninger. Blant annet gjør vi studier av kreftutvikling i mus som gir oss helt unike muligheter til å forsker på de aller første trinn i kreftutviklingen.
Vil inspirere andre
Sørlie, som selv fikk utvikle seg og vokse under nestoren Anne-Lise Børresen Dale, prøver selv å være en mentor og inspirator for de yngre forskerne i teamet sitt.
– Som forsker er det utrolig gøy å kunne se tilbake på arbeidet man har gjort, og vite at det trolig har gjort livet bedre for brystkreftpasienter, sier Sørlie.
Hun synes det er viktig å videreføre entusiasmen og vitebegjæret som driver forskning fremover til nye generasjoner forskere.
– Vi forskernerder blir veldig inspirerte av å kunne gjøre kule forsøk og å få jakte etter kunnskap, så det har jeg tenkt å fortsette med i mange år til, avslutter Sørlie med et smil.
Denne saken er hentet fra Helse Sør-Øst sine nettsider.
