Kunstig intelligens kan få en viktig rolle i mammografiscreening

Mammografibilder fra en 68 år gammel kvinne med screening påvist ductalt carcinoma in situ med KI-skår 10 på mammografibildene. A: cranio-caudal bilde høyre bryst. B: skråbilde av høyre bryst. C: craniocaudal tomosyntese høyre bryst. D: ultralydbilde av høyre bryst. Pilene i bilde A og C viser det patologiske funnet og den stiplede linjen i D viser tumor diameter.

Det norske Mammografiprogrammet inviterer alle kvinner i alderen 50-69 år til mammografiscreening annen hvert år. Om lag 250 000 kvinner deltar hvert år. Alle undersøkelser blir vurdert av to radiologer, og mer enn 90% av undersøkelsene er normale.

De siste årene er det utviklet systemer som bruker kunstig intelligens (KI) for vurdering av mammografibilder. En gevinst ved slike program vil være å redusere tydevolumet for radiologene, enten ved at mammografibildene kan vurderes av en radiolog + KI i stedet for to radiologer, eller ved at noen bilder bare blir vurdert av et KI-system. Før slike systemer kan tas i bruk må det gjennomføres studier i realistiske screeningsituasjoner.

Solveig Roth Hoff, førsteamanuensis ved Institutt for Sirkulasjon og Billeddiagnostikk ved NTNU og seksjonsoverlege ved radiologisk avdeling Ålesund sjukehus, HMR, er med i en gruppe forskere ledet av Solveig Hofvind ved Kreftregisteret. De har gjennomført en studie der et kommersielt tilgjengelig system har vurdert nesten 123 000 mammografiundersøkelser fra mer enn 47 000 kvinner som var screenet i Helse Midt Norge. Studien er gjort retrospektivt og resultatene ble sammenlignet med tyderesultatet til radiologene.

Datasettet inneholdt 752 brystkrefttilfeller påvist ved screening og 205 intervall kreft tilfeller påvist mellom to screeningrunder. KI-systemet ga alle undersøkelser en risikoskår fra 1-10 der 1 representerte den laveste risiko for kreft og 10 den høyeste risiko for kreft. Totalt 87.6% (653 av 752) av de screening påviste krefttilfellene og 44% (98 av 205) av intervallkrefttilfellene fikk den høyeste KI-skår 10, noe som viser at KI-programmet hadde stor evne til å identifisere undersøkelser med brystkreft.

Studien viste også at bare 1.5% (11/752) av de screeningpåviste brystkrefttilfellene fikk KI-skår 1-5. Dette betyr at det sannsynligvis er trygt å la KI-systemet velge ut undersøkelser som bare trenger å bli vurdert av en radiolog.

Basert på disse resultatene forventer vi at KI vil kunne få en stor verdi i mammografiscreeningen i fremtiden sier Solveig Roth Hoff. Det er imidlertid nødvendig å teste ut KI-systemer også i prospektive studier. Forskerne planlegger derfor nå en randomisert kontrollert studie i Mammografiprogrammet, der et KI-system vil bli brukt for å velge ut hvilke undersøkelser som skal vurderes av en radiolog og hvilke som må vurderes av to radiologer.

Solveig Hofvind, Kreftregisteret

Solveig Roth Hoff, NTNU, HMR

Marte Larsen, Kreftregisteret, Førsteforfatter av artikkelen

 

 

 

 

 

 

 

 

Referanse: Larsen M et al, Radiology 2022, https://doi.org/10.1148/radiol.212381