Onkolog Bjørn Naume er prosjektleder for EMIT-studien som ble tildelt 10,7 millioner kroner fra Kreftforeningen. Foto: My Anh Tu Sveli.
Mange pasienter som blir operert for brystkreft mottar cellegift som tilleggsbehandling. Bruk av cellegift avgjøres ved undersøkelser av svulsten som rutinemessig blir utført. I mange tilfelle er ikke disse metodene treffsikre nok og pasienter mottar cellegift selv om de har liten/ingen risiko for tilbakefall eller nytteeffekt. Men pasientene vil få bivirkninger, seneffekter, økt sykemeldingsgrad, økt risiko for uførhet, og samfunnet får merkostnader. Molekylære tester kan gi bedre presisjon når valget står mellom å gi eller å ikke gi cellegift.
Prosjektet innfører landsdekkende bruk av en «molekylær profileringstest» (Prosigna) ved brystkreft, og vil avdekke effekten av testen på bruk av cellegift, seneffekter, sykemeldingsgrad, livskvalitet, helseøkonomi og overlevelse. Testen benyttes som grunnlag for behandlingsbeslutning for pasienter med hormonfølsom HER2 negativ brystkreft uten spredning til armhule, mens det ved spredning til armhule vil være randomisering (loddtrekning) mellom å motta cellegift i tråd med vanlig rutine eller hvor resultatet av Prosignatesten avgjør om cellegift gis eller ikke. Hypotesen er at Prosignatesten vil identifisere en stor andel pasienter som kan spares for bruk av cellegift, da de vil ha liten/ingen nytte av slik behandling, – og at dette vil medføre redusert kostnad for samfunnet og bedret helsesituasjon og livskvalitet for den enkelte pasient.
EMIT-studien (Establishment of Molecular profiling for Individual Treatment decisions in Early Breast Cancer) mottar 10,7 millioner kroner fra Kreftforeningen. I tillegg har studien blitt tildelt 20 millioner kroner fra Det nasjonale programmet for klinisk behandlingsforskning.
