Bakgrunn
Medikamenter som ikke tas av pasientene, vil åpenbart ikke være effektive. Fem års adherence (”etterlevelse”) til tamoxifen er rapportert til å være så lav som til 50% utenfor kliniske studier, noe som påvirker overlevelsen. Prospektive studier er derfor nødvendig for å identifisere risikofaktorer for lav adherence til endokrin behandling med tamoxifen og aromatasehemmere. Adherence har fått øket aktualitet på grunn av den nylige utvidelsen fra 5 til 10 år adjuvant tamoxifen behandling i nasjonale retningslinjer. Våre funn vil bidra til å øke kvaliteten på klinisk oppfølging av disse pasientene.
Hypotese, mål og metoder
Vår hypotese er at de underliggende årsakene til lav adherence er sammensatt og bestå av både biologiske (metabolske forskjeller i tamoxifen / østradiolnivåer) og psykososiale faktorer. Vi tar sikte på å utforme en algoritme hjelpe klinikere til å identifisere risikofaktorer for lav etterlevelse hos brystkreftpasienter i PBCB-kohorten (se xxx). Denne algoritmen vil identifisere pasienter med høy risiko non-adherence og gjør oppfølging av pasientene mer fokusert og individualisert.
I dette prosjektet er 209 pasienter fra Haukeland Unversitetssykehus og Stavanger Universitetssjukehus inkludert i en prospektiv observasjonsstudie. En rekke selvrappoterte utfallsmål (PROMs) er prospektivt samlet inn for å kartlegge både helserelatert livskvalitet og psykososiale faktorer. PROMs omfatter EORTC-QLQ-C30, EORTC-QLQ-B23, FACT-B) HADS, Usikkerhet i sykdom MUIS), tretthet (FACIT-F, VAS-fatigue), General Health Klag, bivirkninger (bl.a leddsmerter), kostvaner og IBS plager (ROMA III) spørreskjemaer.
Videre vil blodprøver fra PBCB biobanken brukes til å kartlegge metabolitten profilen hos disse pasientene. Videre har vi også tilgang til norske Registeret resept (Reseptregisteret) for å kontrollere for bruk av legemiddelet. I tillegg til den anti-ER effekt, kan tamoxifen metabolitten profilen også være forbundet med bivirkninger, spesielt med konsentrasjonen av tamoksifen og dens de-metylerte metabolitter i serum. Dette prosjektet er hovedstudien i doktorgradsprosjektet til Kari Britt Hagen (finansiert av HUS).
Prosjektleder: Håvard Søiland, Stavanger Universitetssykehus.