Bakgrunn
De siste 50 års parallelle økningen av brystkreft og fedme i vestlige land antyder en årsakssammenheng mellom disse to sykdommer. Inflammatoriske signaler i det parakrine samspillet mellom kreftcellen og nærliggende adipocytter kan forklare hvor potent dette kan bli, siden inflammasjon er en av de nye kjennetegn (hallmark) på kreft. Det er også en klar sammenheng mellom fedme (BMI over 30 kg / m2) og brystkreft forekomst.
Hypoteser /Mål
Vår hypotese er at der finnes subtyper av brystkreft basert på inflammasjon signaler ved invasiv front av tumoren som er av prognostisk og prediktiv betydning.
Paracrin signalering fra dette mikro miljø kan generere molekylære og metabolske profileringer, som kreftceller tar med seg til fjerne mikrometastatiske lokalisasjoner. Vår hypotese er at disse kan gjenfinnes i liquid biopsies og generere nye biomarkører for en tidlig varsling av systemisk tilbakefall hvis ”den sovende bjørn” (dormant mikrometastase) våkner til live igjen.
Design / metoder
Studien designet som en eksplorativ tverrsnittstudie. Den består av to deler med 75 pasienter fra PBCB-kohorten. Vi har utviklet en original protokoll for høsting av fettvev i relasjon til primær tumor. En pilotstudie med morfologisk kontroll viste utmerket utbytte av RNA fra adipocytter. Del 1 omfatter analyse av genekspresjon for å identifisere inflammatoriske faktorer involvert i den parakrine signalering mellom invasiv front i 12 luminal A, 12 luminal B, 12 HER-2 og 12 Basale/Trippel negative (BL) brystkreft subtyper og juxta-tumoralt parakrint fettvev (n = 48 tilsammen). Del 2 skal studere den systemiske effekten av inflammasjon og BMI på den parakrint signalering mellom faktorene fra del 1 relatert til tre Body Mass Index (BMI) grupper med 25 pasienter i hver gruppe (n = 75 tilsammen). Hittil er 20 pasienter inkludert.
Paracrine signalering mellom adipocytter og brystkreftceller (Ham M. et al., 2013).
Prosjektleder: Gunnar Mellgren, Haukeland Universitetssykehus, gunnar.mellgren(a)uib.no.
