SATT: Secondary Adjuvant (rescue) Treatment with docetaxel (Taxotere) and detection of isolated tumor cells in bone marrow as a surrogate marker for effect in node positive and high risk node negative breast cancer after standard

Det er de siste år gjennomført et omfattende arbeid ved OUS (og internasjonalt) for å utvikle metoder som kan påvise enkeltstående kreftceller i benmarg (BM)(mikrometastaser). Den kliniske nytten av å påvise mikrometastaser i benmarg etter operasjon for brystkreft er etter hvert godt dokumentert, både i våre egne studier og internasjonalt. Tilstedeværelse av kreftceller i benmarg etter gjennomført cellegiftbehandling (adjuvant behandling) taler for høy risiko for senere spredning av kreftsykdommen.  Da vi vet at brystkreft i mikrometastatisk stadium kan utryddes og nye aktive cellegifter finnes, ble det gjenomført  en klinisk studie der pasienter etter standard adjuvant behandling (såkalte FEC kurer) blir undersøkt for tilstedeværelsen av kreftceller i benmarg. Benmargsundersøkelsen skjer 2-3 måneder og 8-9 måneder etter gjennomført standard adjuvant kjemoterapi. Pasienter med påvisbare kreftceller ble behandlet med en annen type cellegift (docetaxel, 6 kurer), som sekundær adjuvant behandling. Cirka 1 måned etter at kurene var  avsluttet ble ny benmargsaspirasjon utføres. Den fjerde og siste benmargsundersøkelsen ble foretatt 1 år senere. Pasientene (også de som ikke hadde påvisbare kreftceller i benmargen) ble deretter fulgt i ca 7 år med kliniske rutinekontroller og rapportering av status. Total 1120 pasienter ble inkludert.

Resultatene viste følgende for pasienter som hadde påvisbare kreftceller i benmargen etter 8-9 måneder etter avsluttet standard adjuvant cellegiftbehandling og gjennomført den sekundære behandlingen med docetaxel: Pasienter som ikke hadde påvisbare kreftceller i benmargen etter docetaxelbehandlingen hadde en meget god prognose, minst like god som pasienter som ikke hadde kreftceller påvisbart i benmargen på noen tidspunkt. Pasienter som fremdeles hadde kreftceller tilstede etter docetaxel hadde en dårlig prognose. Risikoen for tilbakefall var cirka 7 ganger høyere.

Det pågår ytterligere analyser av primærsvulstene hos pasientene (inkludert PAM50 analyse) samt at videre karakterisering av kreftcellene i benmarg pågår. Målet er å avdekke i ytterligere detalj hvem som kan dra nytte av benmargsmonitorering og sekundær adjuvant cellegiftbehandling.

Immunohistofargede tumorceller (i rødt) fra benmarg. Synnestvedt et al, BREA 2013.

Utvalgt artikkel: 

Prosjektleder: Bjørn Naume, Oslo Universitetssykehus. Epost: bna(at)ous-hf.no.