Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge med cirka 3400 nye tilfeller årlig. Diagnostikk og behandling skjer i samsvar med etablerte nasjonale retningslinjer og handlingsprogram vedtatt av Norsk Bryst Cancer Gruppe.
Foto: Terje Heiestad
Flertallet av de som rammes av brystkreft kureres med dagens behandling, men noe færre enn en fjerdedel får tilbakefall og dør av sykdommen. For å bedre behandlingsresultatene ytterligere, er mer kunnskap nødvendig. I dette prosjektet forsøker vi å finne ut mer om årsakene til brystkreft, hvordan kreftutviklingen skjer, samt forske på nytten av de ulike kreftbehandlingene. Målet er å øke kunnskapen om brystkreft slik at vi bedre kan forstå utviklingen av brystkreft, stille tidligere diagnose og behandle brystkreft på en bedre måte. Mange forhold knyttet til brystkreft krever lang oppfølging. Prosjektet startet i 2007 og pågår frem til 2056. Så langt er over 2200 brystkreftpasienter fra Oslo universitetssykehus, Vestre Viken, Sykehuset Østfold inkludert i studien. Vev fra kreftsvulsten og lymfeknuter, blodprøver og benmarg samles inn fra pasientene. Flere delprosjekter på data og biologisk materiale avgitt fra pasientene i studien er pågående. For mer informasjon om delprosjektene, ta gjerne kontakt med prosjektleder. Under gir vi en kort beskrivelse av og referanser til delstudier vi holder på med eller har gjort på dette materialet.
Molekylær karakterisering av vev fra svulstene
Brystkreft er en sykdom som kan deles inn i ulike undergrupper basert på de molekylære endringene i svulstene. Flere av disse undergruppene er kjent i dag, men det er nødvendig med flere analyser som går i dybden på endringene i svulstene. Da kan vi få mer detaljert kjennskap til den molekylære bakgrunnen til svulsten og identifisere nye markører for behandling. For cirka 500 pasienter er det analysert molekylære endringer fra DNA, RNA og proteiner i svulstene. Ved å kombinere analyser fra disse ulike nivåene får vi mer kjennskap til kreftsvulstens egenskaper og forståelse av kreftutviklingen. Disse analysene er sammenstilt med informasjon fra pasientenes journaler om deres kreftsykdom, for å identifisere grupper av pasienter som kan ha effekt av ulike typer behandling. Biologisk materiale og data fra noen pasienter er også med i de europeiske studiene ICGC (International Cancer Genome Consortium) og BASIS hvor pasientmateriale er gensekvensert sammen med pasienter fra andre europeiske land for å finne nye genmutasjoner i brystkreft. Utvalgte vitenskapelige artikler hvor pasientmaterialet er brukt er listet under:
- Landscape of somatic mutations in 560 breast cancer whole-genome sequences.
- Integrated analysis reveals microRNA networks coordinately expressed with key proteins in breast cancer.
- Integrative clustering reveals a novel split in the luminal A subtype of breast cancer with impact on outcome.
- Molecular Features of Subtype-Specific Progression from Ductal Carcinoma In Situ to Invasive Breast Cancer.
- Metabolic clusters of breast cancer in relation to gene- and protein expression subtypes.
Blodpropp og brystkreft
Kreft er assosiert med en økt risiko for blodpropp. I kreftutviklingen skjer det endringer i blodsystemet som kan føre til blodpropp og utvikling av kreft. Det er lite kunnskap i dag om risikofaktorer for blodpropp assosiert med kreft og vi vet ikke nok om de molekylære endringene bak dette. Vi søker derfor etter nye gener som er assosiert med økt koagulasjon og blodpropp i brystkreftpasienter. For nærmere 400 brystkreftpasienter har vi undersøkt forskjellige markører på protein, DNA og RNA nivå i blodprøver (plasma) og sammenlignet disse med funn fra svulsten. Utvalgte vitenskapelige artikler hvor pasientmaterialet er brukt er listet under:
- Tumor expression, plasma levels and genetic polymorphisms of the coagulation inhibitor TFPI are associated with clinicopathological parameters and survival in breast cancer, in contrast to the coagulation initiator TF.
- Effect of hypoxia on tissue factor pathway inhibitor expression in breast cancer.
DNAvariasjoner
Variasjoner i arvematerialet, såkalte singel-nukleotid polymorfismer (SNP), sees mellom mennesker og noen av disse variasjonene er assosiert med sykdom. I brystkreft kan slike variasjoner være nedarvede og føre til en risiko for utvikling av brystkreft. For rundt 400 brystkreftpasienter har vi studert nedarvede variasjoner i arvemateriale i blodprøver for å lete etter DNA-variasjoner som er assosiert med brystkreftsykdom. Vi forsker også på DNAvariasjoner i svulsten og sammenligner dette med endringer på RNA og proteinnivå i de samme svulstene. Gjennom å analysere mange pasienter sammen kan vi øke styrken i analysene. Blod og vev fra svulstene fra rundt 400 pasienter fra studiet er derfor med i et større europeisk samarbeid kalt Breast Cancer Association Consortium (BCAC) som ser på nedarvet risiko for brystkreft på europeiske pasienter. Variasjoner i hele genomet og enkeltvariasjoner blir analysert, samt sekvensering av noen områder av genomet. Utvalgte vitenskapelige artikler hvor pasientmaterialet er brukt er listet under:
- Genome-wide association analysis of more than 120,000 individuals identifies 15 new susceptibility loci for breast cancer.
- BRCA2 Hypomorphic Missense Variants Confer Moderate Risks of Breast Cancer.
- rs2735383, located at a microRNA binding site in the 3’UTR of NBS1, is not associated with breast cancer risk.
Mikrometastaser til lymfeknuter, blod og benmarg
Den tidlige fase i spredning av kreftsykdom skjer ved at enkeltstående kreftceller eller små grupper av kreftceller løsriver seg fra kreftsvulsten og transporteres via sirkulasjonssystemet til andre organer. Disse kreftcellene trenger ikke gi opphav til senere spredning, som følge av at ikke alle er levedyktige eller at de utryddes som følge av den tilleggsbehandlingen som gis, men vil i en del tilfeller utvikle seg til spredningssvulster. Vi forsker på ulike metoder som kan identifisere og karakterisere slike kreftceller i lymfeknuter, blod og benmarg. Analyser av genetiske endringer i sirkulerende kreftceller i blod og benmarg er pågående.
Foto: Terje Heiestad
En utvalgt vitenskapelig artikkel hvor pasientmaterialet er brukt er listet under:
Samarbeid med andre institusjoner
Det er for tiden samarbeid med ulike nasjonale og internasjonale institusjoner i studien: Akershus Universitetssykehus, Stavanger Universitetssykehus, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo, St. Olavs hospital i Trondheim, Karolinska Instituttet i Stockholm, MD Anderson Cancer Instituttet i Texas USA, Sanger Senteret og universitetet i Camebrigde i England, Wizman Instituttet i Israel, Dana-Farber Instituttet i USA, CEA i Paris, Universitetet i Helsinki, Princeton Universitetet i USA.
Prosjektleder: Kristine Kleivi Sahlberg, Oslo Universitetssykehus/Vestre Viken. Epost: kristine.sahlberg(at)vestreviken.no. Mobil: 98 64 12 29.
