Webinar om brystkreftforskning – Spørsmål som ikke kom med på sending

Den 22 september arrangerte nasjonalt nettverk for brystkreftforskning et webinar om brystkreftforksning. Fem dyktige forskere fra hele landet snakket om sin forskning. Rakk du ikke å se webinaret eller vil du se det på nytt, kan du gjøre det her.

Under webinaret kom det inn flere spørsmål, noen spørsmål kom etter at foredragsholderen hadde holdt sitt innlegg. Vi har nå i etterkant spurt foredragsholderen om noen av spørsmålene som ikke kom med på sendingen.

Jon Amund Kyte

Spørsmål til Jon Amund Kyte – Immunterapi i Brystkreftbehandling.

Hvor mange er nå med i Alice studien? 

  • Det er 56 pasienter med i Alice studien.

Hvorfor er immunterapi godkjent kun for de som ikke har fått annen cellegift etter spreding?n

  • Anbefalingene er basert på studien Impassion130, hvor kun pasienter uten tidligere cellegift etter spredning fikk være med. Vi vet ikke om immunterapi  virker i 2.linje behandling. ALICE er åpen for pasienter i både 1. og 2.linje.
Kunne du ha sagt noe mer om erfaringen dere har gjort i forhold til ICON studien. Er immunterapi et lovende alternativ for hormonfølsom brystkreft som er HER2 negativ? 
  •  Det er for tidlig å si.

Julia Debik

Spørsmål til Julia Debik – Kan man forutsi brystkreft fra en blodprøve

Biobankprøver har vært frosset. Vil man få samme svar på analysene når man benytter ferske blodprøver?

  • Ja, jeg vil tro det. Vi har gjennomført en studie hvor vi har undersøkt effekten av gjentatte ganger med frysing og tining på konsentrasjonene av forskjellige metabolitter og lipoproteiner i blod og urinprøver. Vi konkluderte med at det ikke er noen systematisk effekt.

Det kom også et spørsmål om EMIT1 og EMIT2/OPTIMA studien. Vi har spurt postdok Hege Oma Ohnstad  dette spørsmålet som jobber med studien.

I EMIT1 og OPTIMA/EMIT2 er det slik at alle får testen, men bare 50% behandles i forhold til testen? Eller gjelder det bare Optima?
  • I EMIT blir genprofileringstesten Prosigna utført på alle pasientene – og tas med som en del av beslutningsgrunnlaget for hvilken behandling pasienten tilbys etter kirurgi.
  • I OPTIMA trekkes pasientene til en av to grupper: 1. standard behandling (= cellegift + antihormonbehandling) uten Prosignatest* eller 2. Prosignadirigert behandlingsbeslutning (= cellegift og antihormonbehandling alternativt bare antihormonbehandling avhengig av Prosignatestresultatet)
    *For fremtidig forskning blir Prosignatesten også utført på denne gruppen, men testsvaret får ikke betydning for hvilken behandling pasienten tilbys etter kirurgienVi vil benytte anledning til å takke alle forskerene som deltok på møte og Norway Health Tech som bidro med webinar løsning.