Ifjor ble det samlet inn 25 millioner kroner til persontilpasset behandling for brystkreft. I september fikk 6 forskere tildelt midler til sine forskningsprosjekter gjennom rosa sløyfe. Vi har spurt alle forskerene om de kan si noe om prosjektene sine og hvorfor deres prosjekt er viktig.
Jon Amund Kyte
Persontilpasset immunterapi i brystkreft behandling – Jon Amund Kyte
Immunterapi har gitt store fremskritt i behandling av flere typer kreft. Antistoffer som blokkerer bremsemekanismer i immunsystemet har vist seg særlig effektive. Disse medikamentene blokkerer molekyler som kreftcellene bruker til å gjøre seg «usynlige» for immunforsvaret, slik at kroppens egen immunrespons kan angripe kreften. Enkelte typer cellegift spiller på kroppens egen immunrespons for å ha effekt. Disse medikamentene dreper kreftceller på en måte som sender alarmsignaler til kroppens immunsystem, og dermed utløser en immunrespons mot de gjenværende kreftcellene. Vi gjennomfører nå to kliniske studier i brystkreftpasienter, ALICE og ICON, hvor vi undersøker vi om kombinasjon av immunstimulerende cellegift og immunterapi er mer effektivt enn samme cellegift gitt alene.
I dette prosjektet vil vi bruke materiale fra ALICE og ICON, til å utvikle persontilpasset og forbedret behandling. Vi vil gjøre det ved å utvikle biomarkører, som kan forutsi hvem som vil respondere på hvilken behandling, og ved å utvikle nye former for immunterapi, som kan brukes hos pasienter som ikke responderer, eller når sykdommen blir motstandsdyktig mot behandlingen. Vi vil bruke en rekke nye teknologier for å kartlegge mekanismene i hver enkelt pasient. Blant annet vil vi fokusere på mulige biomarkører i tumor, immunceller og tarmflora, og på personspesifikke angrepspunkter for ny immunterapi.
Marieke Kuijjer
Persontilpasset storskala omics-nettverk i brysktreft – Marieke Kuijjer
Brystkreft er en kompleks sykdom. Hver enkelt svulst har et unikt sett av genmutasjoner og et særegent mønster for hvordan disse genene fungerer i kreftcellen. Det har nylig blitt klart at forstyrrelser i interaksjoner mellom gener og proteiner også er unike og kan drive tumorutvikling og progresjon.
I dette prosjektet planlegger vi å utvikle avanserte beregningsverktøy som kan modellere nettverket av interaksjoner for individuelle brystsvulster. Vi vil bruke disse verktøyene til å identifisere de delene av nettverket der interaksjoner er ødelagt og som fører til utvikling og progresjon av brystkreft. Vi kommer til å analysere hvert enkelt nettverk for å kunne forstå hvorfor enkelte pasienter har en mer aggressiv sykdom enn andre og hvorfor noen kreftformer ikke responderer på behandling. Til slutt vil vi bruke dataintegrasjonsmetoder og kunstig intelligens for å kombinere disse nettverkene med kreftmutasjoner og klinisk informasjon. Dette vil identifisere nye undergrupper av brystkreft som er forårsaket av forskjellige biologiske endringer og som kan tenkes å respondere ulikt på kreftbehandlinger. Det vil også føre til at nye persontilpassede terapier til disse pasientene blir identifisert. Kort oppsummert vil vårt foreslåtte prosjekt bidra til å finne mekanismer som driver hver enkelt brystkreft, noe som demonstrerer potensialet innen presisjonsnettverksmedisin.
Xavier Tekpli
Bedre diagnose og behandlingsmuligheter for brystkreftpasienter med dårlig prognose- Xavier Tekpli
I mitt arbeide som forsker har jeg identifisert en gruppe brystkreftpasienter med spesielt dårlig prognose (Tekpli et al, Nature Communications, 2019). Denne pasientgruppen responderte dårlig på tradisjonell cellegiftbehandling og har behov for tilpasset behandling!
Målet med prosjektet er å implementere vår nyoppdagede brystkreftgruppe i en klinisk setting.
Vi ønsker å:
- Utvikle en sensitiv og spesifikk test slik at onkologer kan få informasjon om en pasient tilhører denne nye undergruppen for brystkreft.
- Å forske på mekanismene som forklarer hvorfor pasientene har dårligere respons på cellegift. Til slutt ønsker vi å kunne foreslå bedre behandlingsalternativer for disse pasientene.
Mammografiseksjonen ved Kreftregisteret. Foto: Elisabeth Jakobsen, Kreftregisteret.
Kan kunstig intelligens hjelpe oss å finne brystkreft? – Kreftregisteret
5 millioner Rosa Sløyfe-kroner er tildelt Kreftregisteret for et prosjekt som skal undersøke om kunstig intelligens kan hjelpe røntgenlegene som jobber i Mammografiprogrammet til å bli enda mer presise og effektive i sin leting etter brystkreft hos kvinner.
Brystkreft er den vanligste kreftsykdommen blant kvinner i Norge og statistisk sett vil hver 11. kvinne få påvist sykdommen, forutsatt normal levealder. Dette betyr også at de aller fleste som møter i Mammografiprogrammet, har helt normale mammografibilder uten tegn til brystkreft.
Det langsiktige målet med dette prosjektet er å øke kvaliteten i Mammografiprogrammet ved å få mer presis og effektiv screening, diagnostikk og behandling av den enkelte kvinne.
«Det er de aggressive brystkreftsvulstene som kan utvikle seg til å bli livstruende, og de må vi fange opp sånn at vi kan stoppe utviklingen og behandle dem før de sprer seg. Da vil kvinner kunne behandles mer skånsomt og få færre senskader», forteller Solveig Hofvind, prosjektleder og leder for Mammografiprogrammet.
Røntgenlegene i Mammografiprogrammet bruker dermed mye av tiden sin på å granske mammografibilder av friske kvinner. Vi har lurt på: Kan kunstig intelligens brukes som hjelpemiddel for legene, slik at de raskere og lettere kan finne de rette brystkrefttilfellene? Dette vil kunne redusere arbeidsmengden for legene, forbedre nøyaktigheten på granskningen, redusere ulempene og øke fordelene ved screeningen.
Få mer informasjon om mammografiprogrammet på deres nettsider.
Anthony Mathelier
Cis-regulatoriske signaturer for forbedret identifisering og stratifisering av brystkreftundertyper – Anthony Mathelier
Vi observerer ulik klinisk atferd mellom brystkreftpasienter som har samme behandlingsregime. Derfor er det viktig å stratifisere pasienter for å gi dem optimalt tilpassede kliniske behandlingsalternativer.
Nåværende strategier er avhengige av uttrykket av genpaneler for pasientstratifisering. Likevel viste studier gjentatte ganger viktigheten av kreftendringer som forekommer utenfor gener, spesielt i regulatoriske regioner som fungerer som gradvise regulatoriske brytere for å uttrykke gener på riktig tidspunkt, i riktig vev og med riktig intensitet. Dessverre har disse regulatoriske regionene blitt relativt oversett, spesielt i sammenheng med kreftpasienter. Målet vårt er å bedre karakterisere disse reguleringsregionene for å identifisere regulatoriske signaturer som er spesifikke for brystkreftundertyper med mål om å forbedre brystkreftpasientstratifisering og fremheve nye biomarkører og terapeutiske mål. Dette prosjektet vil dra nytte av en ny eksperimentell teknikk som vurderer aktiviteten til disse reguleringsregionene fra liten mengde materiale.
I den første delen av prosjektet vil vi bruke denne teknikken på brystkreftprøver fra norske pasienter for å gi det første kartet over de aktive DNA-reguleringsbryterne hos pasienter. Det andre trinnet vil kombinere genererte data med utvikling av beregningsverktøy for å identifisere brystkreft undertype regulatoriske signaturer for forbedret pasientstratifisering. En slik ny klassifisering kan være avgjørende for klinisk ledelse og kliniske studier og vil gi midler for en mer effektiv tilnærming rettet mot de molekylære driverne til pasienters kreft. Til slutt vil vi markere de spesifikke DNA-reguleringsregionene som er essensielle for kreftcelleoverlevelse i hver brystkreftundertype med håp om å bruke dem som terapeutiske mål for å drepe kreftceller i fremtiden.
Therese Sørlie
Forbedret risikoklassifisering av HER2 positiv DCIS – Therese Sørlie
Duktalt karsinom in situ (DCIS) er et forstadium til kreft i brystet. I dette stadiet er cellene inne i melkegangene forandret og har begynt en mulig utvikling mot kreft. Antall tilfeller av DCIS har økt kraftig etter hvert som mammografiscreening har blitt mer utbredt. En DCIS diagnose medfører økt risiko for infiltrerende brystkreft men det er vanskelig å forutsi hvilke av disse lesjonene som utvikles videre. I mangel av gode markører for å forutse sykdomsforløp, opereres de fleste pasientene med DCIS og får strålebehandling. Man antar en stor grad av overbehandling. Klassifisering av brystkreft i mindre grupper basert på molekylære parametere er svært nyttig og har ført til mer tilpasset behandling men det er uklart hvor relevant denne klassifiseringen er for DCIS.
I prosjektet «Forbedret risikoklassifisering av HER2 positiv DCIS» som har fått støtte fra Rosa Sløyfe-aksjonen tar vi for oss en av de molekylære undergruppene, «HER2-enriched», som finnes oftere blant DCIS enn infiltrerende brystkreft. Det er uklart hva sammenhengen er mellom HER2 subtypen når den identifiseres i DCIS stadiet og når den er en infiltrerende svulst, og hvilken risiko den er forbundet med. I prosjektet skal vi kombinere analyser av pasientprøver med analyser av musemodeller av brystkreft. Målet er å forstå bedre hvilke mekanismer som er involvert når en tumor av HER2 subtypen utvikles fra et forstadium til infiltrerende kreft. Videre ønsker vi å utnytte den molekylære kunnskapen vi genererer til å redefinere HER2-subtypen slik at den kan ha større nytte i persontilpasset behandling av pasienter med DCIS.
Les mer om Rosa sløyfe tildelingen på deres sider.
